Fikk tilbud i posten om å kjøpe slankekaffe…
Jeg lurer på hvor dum man egentlig kan bli når det gjelder slanking..?
Etter jul er det i gang, da skal alt fettet vekk til våren og sommeren da det ikke lenger lar seg skjule at det finnes noen ekstra kilo som har lagt seg bedagelig rundt magen etter all marsipanen og pepperkakene man fråtset i i jula. Men, det er sannelig ikke lett å bli kvitt disse kiloene, de har liksom “bitt” seg fast. Men, det er mange som som øyner en sjanse til å tjene penger på mine og dine overflødige kilo. De fleste er useriøse, og mange lar seg friste. Disse slankekurene har ingen effekt, folk går like fort opp i vekt igjen. Kjenner folk som har prøvd både det ene og andre produkt uten hell. Jeg har mer tro på å gå lange turer, legge om kostholdet litt og ikke spise snop.
Og en ting er bra sikkert, å kjøpe “slankekaffe” kommer jeg aldri til å gjøre!

Urinsyregikt, podagora, sa legen, vips var kaffen en våt drøm, like fjern som de glossa damene på reklameplakatene til hennes & mauritz. Sturende satt han rett over meg på kafebordet, ynkende over vonde tåledd, vridd av lukten av kaffe, rent abstinensherjet var han. Te, kaffe og øl lød forbudet, hvem bryr seg om te, sa han, nippende til sin muserende flaske vann.
Blåste i koppen hver gang jeg tok en sup, for liksom å pine stakkaren som mener at nikotinslaver er svake sjeler, hornene i panna mi er medfødt, for skadefry kan være riktig deilig… God kaffe!

I dag har vi vært velsignet med en nydelig solskinnsdag.
Var en pine å måtte gjøre sine ærender inne i butikker, mens sola strålte utenfor.
Men, det går an å ta med seg kaffekoppen og finne seg en benk. Noe jeg gjorde i dag.
Herlig å sitte å kjenne at sola varmer i ansiktet. Koselig å se på ungdommene som liksom våkner til liv og sitter og småflørter med hverandre.
Lundefuglen skulle jo ankomme i dag til Lovund, men den kom ikke… og jeg skjønner den godt, for det er jamen kaldt enda, selv om sola varmer.
Allikevel, etter å ha fortært den sterke og gode kaffen fra Tante Augusta dro jeg til stranpromenaden.
Der fikk jeg gleden av å se både snøspurv og stær. Den ene stæren satt øverst i ei lysmast og solte seg, mens den plystret så vakkert at jeg ble nesten rørt. Det er i slike øyeblikk jeg savner et skikkelig kamera. Bildene som ble zooma ble jo nokså uklare, men er allikevel glad for at jeg fikk sett dem.
Snøspurvene var ei samling på 7 stykker, de satt så rolige på muren og solte seg de også.
Nå er det bare å håpe at sola er kommet for å bli, noen dager iallefall.

Origo kaffekoppen Tro

[Postet via telefon.]

Det er nå fastslått av forskere at sukker er like avhengighetsskapende som narkotika.
Så dette på “60 minutes”.
Sukkermengden vi får i oss i løpet av et år er visstnok skremmende stort, og kunstig sukker er like farlig.
Vi kan få diabetes, hjertesykdom, kreft m.m. av sukker.
Det skumle er at det jo er sukker i ALT. Det ser man om en leser på de forskjellige matvarene.
Forskerne mente også at sukker burde havne i samme kategori som tobakk, alkohol og narkotika.
Personlig er jeg storforbruker av Cola Zero, skal prøve å gå over til vann etter å ha sett dette.

Den gode nyheten er at det er oppdaget et nytt søtningsstoff i regnskogene. Dette er en plante og den heter “Stevia”. Denne er 400 ganger søtere enn sukker, OG….den har ingen kalorier. Den kan også påvirke det naturlige insulinet i kroppen vår. Dette ble ikke omtalt i “60 minutes”, men så det i et annet vitenskapelig program.

Blue Java er kåret til verdens beste kaffe, men herregud så simpelt den smaker i forhold til kaffen en har med seg på termos ut i guds frie natur. Med verdens beste panorama skal kaffen nytes, ikke på en sofa eller en simpel kaffebar. Litt sliten skal en være, slappe godt av og kjenne varmen fra kaffen bre seg i kroppen….

Jeg har en 6 år gammel mobil, det gjør meg vel til en dinosaur teknologisk sett. På den telefonen har jeg tydeligvis lagt inn beskjeder til fremtiden, for da jeg satt og tok en kaffe før siste arbeidsøkt før påske peip telefonen. Det var en beskjed som gjorde at jeg ikke hadde nok kaffe i blodet til å tolke den, for der sto det: Ring pappaen din. Nå har jo han vært død en stund, så jeg kvapp til før jeg forsto at det var bursdagskalenderen som slo til med sin informasjon fra fortiden.

Livet er pussig, småting kan vekke fine minner, minner om forgangne tider er jo aldri av den onde, men den vil nok ikke minne meg på denne dagen til neste år.

Mens man enda er ung og uskadet nok til ikke å måtte drikke sin kaffe av en tutekopp, ja så kan man nyte livet og sin kaffe etter en tur, eller enda bedre er det vel å drikke den i en pause på turen?
Jeg er av den sorten som går tur for turens skyld, har liten sans for å slite meg frem for å dyrke selve slitet, så kaffe har en mer naturlig del av mitt turliv enn hos disse som må pimpe sportsdrikk av tuteflaske. I går satt jeg feks på en fjelltopp og nøt sjokolade og kaffe da to stykker kom hesblesende opp den slakkeste siden av fjellet, hastet med å skrive seg inn i en bok der på toppen, for så å spurte ned. Tror ikke de la merke til ørnene som for over dem, de ville bare skrive seg inn i denne boka…

Under en bytur her om dagen så jeg en liten hundevalp som ikke var større enn ei katt.
Den var så utrolig søt at jeg måtte bare gå bort til hun som hadde den med seg å be om å få klappe den. Valpen var tillitsfull, hoppet nærmest opp i fanget mitt og slikket meg i ansiktet helt spontant.
Jeg forelsket meg grundig i denne lille skapningen som var så myk og god å stryke over pelsen.
Eieren kunne fortelle at den var til salgs for kr. 10.000,- Fikk lov å ta bilde, men det ble dessverre litt uklart.
Husker ikke rasen, men den kom til å bli mye større enn jeg trodde, og dessuten kan man jo ikke ha hund i blokk. Men du verden så søt en valp, håper den kommer til et godt hjem med snille eiere som vet å ta vare på noe så trofast og lojalt som en hund faktisk er.
Bare en liten hverdagshitorie, en moralen må være: Dyr har en egenverdi i seg selv, de gir oss mye, derfor må vi ta godt vare på dem!.

Etter å ha kjempet oss igjennom mørketid, frostnetter, sørpeføre, blankholke og storm i flere måneder, er det endelig forandring i sikte. Skjønt to dager med sol kan jo fort ende opp med at mars viser seg fra sin verste side, og at det begynner å snø igjen…
Men, vi kan iallefall si at det er vår, for denne måneden snur sola som vi sier, skjønt den gjør jo ikke det. Men alle skjønner hva vi mener. Denne gang skal klokka frem en time MOT sommer! Smak på det: “mot sommer”!:) Og da er det godt å vite at det verste er lagt bak oss, mens alt det hyggelige og solrike ligger foran oss. Som de første hestehov, tilbakevendene trekkfugl, drypping fra taket, gåsunger og kanskje en liten skitur om sola holder stand.
Det som er litt underlig, er når som i kveld graderstokken viser minus 7 og snødungene virker usmeltelige, er at butikkene har fylt opp med sommerklær! Bikiniene er på plass. Vårens og sommerens bukser og topper har også kommet opp og pryder butikkene i alle sine vakre farger.
Dette kommer vel kanskje av at det er kjeder som driver det meste og der går de vel etter våren som den er i Paris eller Roma. Her belager jeg meg iallefall å beholde stillongsen på ei god stund enda. Legger heller ikke bort verken luer eller vinterklær før det kjennes at det er vår! Det skal bli herlig å slippe å ta tre lag med tøy på bare for å gå en tur på nærbutikken.
Imens får vi drømme om alle de deilige stundene vi kan tilbringe utendørs med kaffe på termos og kanskje et glass vin en fin sommerkveld.
Med andre ord, vi har mye å se fram mot, bare vinteren kunne slippe taket snarest mulig!
Fatt mot, dere som er like lei vinter som meg!:)

Dette bildet ble tatt i 1978, en liten pode får sitte med sin mors tante ved kaffebordet, stoltheten lyser, for det å sitte sammen med de voksne å drikke kaffe var noe gjevt. Husker at det nesten var et overgangsrite for oss litt eldre poder, for en burde drikke kaffe når en nådde konfirmasjonsalderen, da var en jo voksen. Kaffen viste altså vei inn i neste stadie av livet.

Det har forandret seg siden syttitallet, en vokser ikke lengre på kaffe, ikke vil de bli voksne heller, skal helst være barn til de er tretti.
Er rart å tenke på hvor forandret ting er, for nå passer vi jo på ungene til de er halvgamle, slipper dem ikke, mens for noen tiår siden var en altså voksen når en var 15. Tror ikke samfunnet var snillere da heller, en hadde ikke så mye narkotika, men spriten flommet, og slemme menn var slemme også da, men jentene holdt kjeft. Det er nok også en ting som er endret, vi holdt kjeft om veldig mye, sikkert alt for mye vi så og ikke så, en snakket ikke over seg den gang. Santitetsbindene fra saba ble jo til og med pakket inn i gråpapir…

Hver fredag møtes vi på kafeen, en gjeng som løser verdensproblemene etter trening, vi løser det meste, også det å skaffe Lars en kaffekopp. Kaffen koster 25 kroner, det greier ikke Lars være med på, han har ikke råd til en daglig tur til kafeen og til en kopp kaffe sammen med de andre uføre og gamle. Lars har en bipolar lidelse som har ført ham inn og ut av institusjoner, han drikker ikke, men får heller ikke mye i trygd, selv nå når strømregningen ble så stor at han fikk bostøtte. Å ikke ha råd til en kopp kaffe blandt venner er sosialt isolerende, for kaffe er mer enn en drikk, det er en sosialt bindende gest, en bro mellom mennesker. Velferdsstaten har mange som Lars, når de fant ut at røyken var skadelig fant de også en skatteinngang, for det som er skadelig kan en dra inn statsinntekter på, selv på disse fattige som bor for langt unna svenskegrensa til at Harryhandel blir annet enn en drøm. Dette er en gruppe regjeringen gjerne tyner til det ytterste, de skryter av at de gir de fattige mer, men nevner ikke at matmoms, strøm etc økte mer, så mye at selv en kopp kaffe blir for mye.

Norge anno 2012