Vi har alle små opplevelser her i livet som setter seg på minnet ekstra sterke og klare.
Ett av disse øyeblikkene for meg (og siden dette er i “Kaffekoppen”) handler det selvfølgelig om nettopp kaffe!
Dette er mange år tilbake.
Min første tur til Genevé.
Skuffet, det regnet!
Ikke hav der, bare innsjø.
Nok om det, det var en dag hvor vi skulle å se på gamlebyen.
Selvfølgelig regnet det da også, dette var midt på sommeren så varmt var det jo, men dog.
Vi vandret trapper opp og trapper ned, så på den gamle arkitekturen og begynte å bli litt småslitne.
Min mor var også med.
DA, plutselig kjente vi duften av sterk kaffe…, vi vandret i retning av en bitteliten utekafé med utsikt, og bestilt oss hver vår kopp med kaffe. SÅ, plutselig brøt sola igjennom som ved et under, vi satt ute og aldri senere har kaffen smakt så godt som den gang! Det var bittesmå kopper med sterk kaffe blandet med melk og sukker.
Med den spesielle stemninga hvor småfuglene kvitret lykkelig i sola som overrasket oss alle så brått, og den sterke kaffesmaken, ble stunden et minne for livet.
Kommentarer
Forøvrig…., har jo mange gode kaffeminner, som å koke kaffe på morran når man er på hytta. Koker på vanlig liten kjele da (ingen kaffetrakter der).., og noen ganger på en liten propankoker. Rører rundt med ei skje når kaffen har fått et oppkok, lar den trekke ei stund og DA smaker kaffekoppen bra godt i den stillheten man finner på ei hytte. Men begynner å bli lenge siden jeg var på denne hytta nå. Flere år faktisk. Men kaffeminnene fra frokoststundene er sterke og klare.:)