I forrige uke kom jeg kjørende den vegen som går nedenfor Strandgata.
Plutselig fikk jeg se ei havørn kretse over havneområdet!
Jeg ble så ivrig, hadde jo selvfølgelig med meg fotoapparatet i veska, og tenkte med en gang på blinkskudd av et bilde. Jeg kikket på denne ørna i vantro og beundring, kanskje 2 til 3 sekunder, det er jo ikke ofte man ser ei ørn såpass sentralt. Men dette var nok til at jeg nesten holdt på å kjøre i grøfta, det var på hengende håret for å si det som det er…
Da jeg kom til strandpromenaden var den på veg vekk, prøvde å ta bilde, men ble mislykket.
Så taggene på det store vingespennet og den sirklet i store ringer, et flott syn.
Det jeg vil med dette innlegget, er å fortelle om hvor fort det kan være at det skjer en ulykke i trafikken om man ikke hele tiden er fokusert på veien man kjører på.
Kommentarer
Du har så rett Anne, har vært ute for noen sånne episoder. Vifår nok være litt mer varsom, holdt på å kjøre av vegen i Rauma for ikke lenge siden. Oj kor red jeg ble og Ettertenksom.
Ja, det hørtes jamen verre ut, bjørg liv.., om jeg hadde kjørt av vegen, ville jeg havnet i ei grøft. Men det er 30- sone der, så ville vel ikke gått så kjempegalt med meg, men dog, det er skummelt å se hvor fort det kan være å la seg distrahere. Skjønner godt at du ble redd og ettertenksom.
Så moralen må være: Fokus på veien, ikke på andre ting.
I samme tidsperiode, altså i forrige uke måtte jeg ha hatt dårlig karma, iom at den båten som veltet i Toraneset, ved rundkjøringa…, hadde veltet akkurat der jeg kjørte for ca. 15 minutter siden den dagen. Hadde den ramlet over bilen min, ville den vært knust, tør ikke tenke på hvordan det hadde gått med meg. Og det var et lykketreff at det ikke var syklister eller gående der ved dette tidspunktet, båten var jo svær og den dekket nesten hele veien.
Fikk nesten skjokk da jeg kom kjørende samme vegen tilbake og så vidt kom meg forbi en svær cabincruiser som ikke lå der da jeg kjørte nedover.
Jøss så mange skrive feil jeg har.!!!!
Så bra du ikke kom under den båten Anne. Huff det er farer over alt. Men noen ganger står lykken oss bi.
Og takk for det.
Jeg har også mange skrivefeil, men tastene begynner å bli slitt på min PC.:)
Ja, jeg er glad jeg ikke kjørte 10- 15 minutter før. Hengeren der båten var på, hadde løsnet og derfor hadde dette skjedd.
Største feilen er vel at jeg ikke leser over før jeg sender det av gårde, og så skal alt gå så fort for seg.Nå får jeg ta meg selv i nakken.
Samme her…!:-)
Kan jo utdype dette med den havørna som seilte så stolt i store ringer over havneområdet.
Slår meg derfor på bølgen som Martha Louise har sånn sansen for, og tenker i mitt stille sinn at kanskje den ørna var en “hjelper” som avledet meg slik at jeg ikke skulle havne under båten. :))
Det var nok meninga at noe ikke skulle skje deg den dagen Anne. Godt er det.
Sikkert ikke. Men det var næra på…!:-))