Vi ser det komme i Norge også, dette at en kopp kaffe signaliserer at en er stresset, altså det dimetralt motsatte av hva jeg bruker kaffen til. En drikker pitte små kaffekopper med krutt i en slurk, haster så videre, eller en tar kaffe to go, krus en farer avgårde med, innholdet har gjerne mer sukker og melk enn kaffe. Kaffetradisjonen er i endring, en skal signalisere hvem en er også ut fra en kaffekopp, merkelig dette at en via et næringsmiddel signaliserer hvem en er…

Siden jeg er fra bygda må jeg bare si: Byfolk er rare :)

Jeg er så glad for å bo nært en nærbutikk!

MÅ bare skrive om dette, sden det har irritert meg noen uker nå.

Ja, kanskje ikke bordet er av beste sort, det er en godt brukt trekrakk, men det jeg vil fortelle er om den gode servicen man kan oppleve i fremmede land.

Origo kaffekoppen

[Postet via telefon.]

Fikk tilbud i posten om å kjøpe slankekaffe…

Jeg lurer på hvor dum man egentlig kan bli når det gjelder slanking..?

Urinsyregikt, podagora, sa legen, vips var kaffen en våt drøm, like fjern som de glossa damene på reklameplakatene til hennes & mauritz. Sturende satt han rett over meg på kafebordet, ynkende over vonde tåledd, vridd av lukten av kaffe, rent abstinensherjet var han. Te, kaffe og øl lød forbudet, hvem bryr seg om te, sa han, nippende til sin muserende flaske vann.
Blåste i koppen hver gang jeg tok en sup, for liksom å pine stakkaren som mener at nikotinslaver er svake sjeler, hornene i panna mi er medfødt, for skadefry kan være riktig deilig… God kaffe!

I dag har vi vært velsignet med en nydelig solskinnsdag.

Origo kaffekoppen Tro

[Postet via telefon.]

Det er nå fastslått av forskere at sukker er like avhengighetsskapende som narkotika.

Så dette på “60 minutes”.

Blue Java er kåret til verdens beste kaffe, men herregud så simpelt den smaker i forhold til kaffen en har med seg på termos ut i guds frie natur. Med verdens beste panorama skal kaffen nytes, ikke på en sofa eller en simpel kaffebar. Litt sliten skal en være, slappe godt av og kjenne varmen fra kaffen bre seg i kroppen….

Jeg har en 6 år gammel mobil, det gjør meg vel til en dinosaur teknologisk sett. På den telefonen har jeg tydeligvis lagt inn beskjeder til fremtiden, for da jeg satt og tok en kaffe før siste arbeidsøkt før påske peip telefonen. Det var en beskjed som gjorde at jeg ikke hadde nok kaffe i blodet til å tolke den, for der sto det: Ring pappaen din. Nå har jo han vært død en stund, så jeg kvapp til før jeg forsto at det var bursdagskalenderen som slo til med sin informasjon fra fortiden.

Livet er pussig, småting kan vekke fine minner, minner om forgangne tider er jo aldri av den onde, men den vil nok ikke minne meg på denne dagen til neste år.

Mens man enda er ung og uskadet nok til ikke å måtte drikke sin kaffe av en tutekopp, ja så kan man nyte livet og sin kaffe etter en tur, eller enda bedre er det vel å drikke den i en pause på turen?

Under en bytur her om dagen så jeg en liten hundevalp som ikke var større enn ei katt.

Etter å ha kjempet oss igjennom mørketid, frostnetter, sørpeføre, blankholke og storm i flere måneder, er det endelig forandring i sikte. Skjønt to dager med sol kan jo fort ende opp med at mars viser seg fra sin verste side, og at det begynner å snø igjen…

Dette bildet ble tatt i 1978, en liten pode får sitte med sin mors tante ved kaffebordet, stoltheten lyser, for det å sitte sammen med de voksne å drikke kaffe var noe gjevt. Husker at det nesten var et overgangsrite for oss litt eldre poder, for en burde drikke kaffe når en nådde konfirmasjonsalderen, da var en jo voksen. Kaffen viste altså vei inn i neste stadie av livet.

Det har forandret seg siden syttitallet, en vokser ikke lengre på kaffe, ikke vil de bli voksne heller, skal helst være barn til de er tretti.

Hver fredag møtes vi på kafeen, en gjeng som løser verdensproblemene etter trening, vi løser det meste, også det å skaffe Lars en kaffekopp. Kaffen koster 25 kroner, det greier ikke Lars være med på, han har ikke råd til en daglig tur til kafeen og til en kopp kaffe sammen med de andre uføre og gamle. Lars har en bipolar lidelse som har ført ham inn og ut av institusjoner, han drikker ikke, men får heller ikke mye i trygd, selv nå når strømregningen ble så stor at han fikk bostøtte. Å ikke ha råd til en kopp kaffe blandt venner er sosialt isolerende, for kaffe er mer enn en drikk, det er en sosialt bindende gest, en bro mellom mennesker. Velferdsstaten har mange som Lars, når de fant ut at røyken var skadelig fant de også en skatteinngang, for det som er skadelig kan en dra inn statsinntekter på, selv på disse fattige som bor for langt unna svenskegrensa til at Harryhandel blir annet enn en drøm. Dette er en gruppe regjeringen gjerne tyner til det ytterste, de skryter av at de gir de fattige mer, men nevner ikke at matmoms, strøm etc økte mer, så mye at selv en kopp kaffe blir for mye.

Norge anno 2012

Trente i dag, og siden jeg også jobba med bilder kunne jeg sette meg rolig ned med snus under leppa og kaffe i koppen, bare sitte der sånn passe utslitt, ikke mer enn ene foten i grava og andre på en såpe sliten, men nok til at kaffen smaka vannvittig godt.

Da jeg mysa utover var det en ting som slo meg, de fleste av oss var mellom 40 og 50, en alder hvor en ser eget forfall, hvor familiemedlemmer går bort, hvor egen udødelighet blir den utopien den fortjener å være, selv om vi sikkert er i bedre form enn ungene våre -Men en kan ikke trimme seg vekk fra døden, en kan bare gjøre det litt vanskeligere for den å nå en igjen, -og for de fleste holder det…

Mange forsømmer den lille lykken, mens de venter på den store…

Med en god avis,smaker kaffen enda bedre.

Horoskopkrus